Da har vi kommet helskinnet fram til Delhi, India, og til og med trasket rundt i to dager uten å bli påkjørt av en rickshaw. Hotellet vi bor på heter Metropolis Guest Home, og har bra og vestlig standard, selv om det ligger i et litt shabby strøk.
Første dagen spiste vi ikke frokost før klokken var over tolv, siden vi ikke kom fram til hotellet før fem på natta. Resten av dagen brukte vi til å skaffe oss indisk SIM-kort og gjøre oss litt kjent i nærområdet.
I dag startet vi dagen kl 9, og vi hadde to bilder med sjåfør booket for hele dagen, som bestod av sightseeing. Jeg er egentlig ikke så glad i severdigheter - gamle bygninger og slikt. Men det første stoppet vårt var interessant, for det var nemlig et sikh-tempel. Der fikk vi lov å gå inn, men vi måtte gå barfot og dekke til hodet. Inne i tempelet sang de fra den hellige boken, og de ba til ordene i boken (som sikh-guiden vår fortalte). Det var spesielt fullt i dag, siden det er visst noe slags helligdag. Det var også et kjøkken der hvor de ga gratis mat til alle som ville ha flere ganger om dagen, og et stort utendørs basseng som mange av sikhene badet og vasset i. Det var mange fisker i det vannet, og det var nokså grumsete, men sikkert mye renere enn vannet i Ganges...
Det var da vi gikk rundt dette bassenget at moroa startet. Da begynte nemlig mange av inderne å ville ta bilder sammen med oss. Det finnes sikkert tjue bilder av meg med ulike indere nå, og vi er bare på dag to...
En ting som jeg har bitt meg merke i, og som jeg ikke forventet da vi dro, var alle løshundene. Det er seriøst en løshund for hver femte meter man går her i byen. Og mange av dem ser du ikke har det bra - vi så blant annet en med en svulst på størrelse med to knyttnever og en som haltet. Jeg heller litt mot å skifte tema på reportasjen min fra hellige kyr til uhellige løshunder, men vi får se.
En av de mange løshundene i Delhis gater.
Sindre, Eivind og meg i gaten utenfor sikhtempelet. Tørklene fikk vi tredd over hodet før vi fikk gå inn.
Meg, Camilla og Oda sammen med to indiske damer.
Alle bilder: Gunhild Vike Nerås
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar